Ja ja. hva skjer? nei, pent lite du...
De siste dagene har gått til alt for lite.
Lørdagen skulle jeg egentlig ut på byen med Samir, men han var fyllesyk og ble hjemme. Dermed dro jeg ut med Anniken. eller. vi dro vertfall til byen. endte med at vi chilla med Martin i Batcave. (leiligheten til Martin,Filip og Eivind) der vattet vi opp med wii og mer alkohol. Ingen by-tur men fulle, det ble vi. det var festelig. Etter 140 telefoner av mange folk som skulle ha oss med ut, følte vi oss ganske bra der vi satt og for en gangs skyld var de kostbare jentene. da nachet gikk over til neste morgen fant vi nok ut at det beste er vel å legge seg.
søndag våknet jeg bakfull og ødelagt, men fremdeles med et smil om munnen. Horfor? Aner ikke. følte meg bare jævlig bra. og slik har det vært siden. ganske deilig.
Når man føler seg bra, er man bedre. og det merkes på folk rundt meg. det er deilig. i'm back on track. Yay! det var på tide.
Livet er herlig. men fryktelig slitsomt.
i dag var jeg på jobb fra 10 til 9! mongosliten er jg. ja. det er jeg. så sliten at jeg sitter her og titter på et brev jeg skulle postet for mange mnd siden. det ligger her enda. det er et brev til folke-trygden siden jeg får igjenn litt penger for å trekke tanna. mange penger. men orker jeg å gå 50 meter i oppoverbakke? neppe. ikke i dag. tar det i morgen. Det sier jeg til meg selv hver dag.
jeg lurer på hvorfor jeg er så usansynlig sliten, men samtidig rastløs. jeg lengter etter sengen hele tiden, men orker ikke kjede meg. kanjse sengen er for ensom, for alene? hvem vet. det er hvertfall møkkekjedelig. og å sove? nei det kan man gjøre når man er død. jeg har alt for mye å rekke før den tid.
1
2
3
stress.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar