så siste jobbdagen gikk greit. jeg klarte nesten å ikke gråte...men bare nesten. det var så utrolig trist å tenke på at dette var sikkert siste gangen jeg så mange av ungene... men forhåpentligvis møter jeg de kanjse på butikken eller noe. jeg håper det.
anyhoe... ferie er deilig. jeg har gledet meg i et helt år til sommeren endelig kom igjenn og jeg har gledet meg evigheter til ferie. endelig kan jeg sove så lenge jeg ønsker og når jeg til slutt våkner kan jeg ta livet med ro... veldig med ro også.
så dagen i dag gikk med på å komme seg hjem fra batcave. det var fantastisk vær ute, så jeg bestemte meg for å ta beina fatt og traske hele veien fra bislet til brugata. når jeg tenker på det, bure jeg vel egentlig gått hele veien hjem. det skal jeg prøve å gjøre senere i sommer, må bare sjekke det opp på kartet først så jeg ikke går meg vekk midt i oslo... jeg kan jo tross alt ålutslig havne i den værste gettoen...nei takk..
vel hjemme la jeg meg i solen for å steke, men rastløs som jeg er klarte jeg ikke ligge stille særlig lenge.
jeg fikk en superkjip telefon om at jeg ikke får være trener til neste år siden jeg ikke har bra nok teknisk erfaring osv... jeg ser poenget, jeg gjør det, men samtidig ble jeg helt satt ut og jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal si eller føle... men kan trygt si at følelsene ikke er spesielt positive... utrolig kjipt å få sånne beskjder! men vanligvis i sånne situasjoner kan jeg også se hva jeg har gjort galt og kan angre på det og lære av det. denne situsjonen er anderledes... jeg vet virkelig ikke ha jeg har gjort galt! har fått så mye komplimenter for alt jeg har gjort som trener! men det er helt riktig det at jeg ikke er teknisk flink. så jeg må gå på flere kurs osv. jeg vet ikke jeg... jeg vet ikke en dritt om hva jeg føler om dette eller hva jeg skal gjøre. motivasjonen sank mange hakk, men jeg kommer over det etterhvert. uansett så er det velidg sårt og JA jeg gråt masse! litt flaut egentlig... det er bare det at jeg gledet meg så veldig til sesongstart...
Men når jeg endlig var ferdig med å gråte og syntes synd på meg selv, dro jeg til bekkestua og møtte Cecilie, Eline og Michelle på en kjapp pils før jeg ble hentet av storesøster, Mariann, også dro vi til øvrevoll galloppbane.
på øvrevoll var det liv og vi tippet på hest. Mariann og jeg tippet på veldig feil hester, men Ida var smartere enn oss. vi tippet nemlig på vinner og hun tippet på plassering. det var veldig smart av henne for hun tippet nemlig på 1 og 2 plassen så hun vannt 250 kr. hurra for Ida! etter løpet var det country konsert og noen drinker. juhuuuu :)
what a day what a day... nå skal jeg bare ligge på sofaen og spise gele hele natten... bare fordi jeg kan :)
.jpg)

minnekortleseren er fremdeles på ferie i spania, så bildene er tatt fra øvrevoll sine nettsider: www.ovrevoll.no
Du er en tøffing, stå på!
SvarSletttusen takk :) i try :P
SvarSlett